Jon og Edwina

Edwina og jeg har bodd to uker i huset. Været har vært bra, bare litt kaldere enn vanlig, men bading hver dag. Vi har gått et par nye turer. Den ene gikk fra Degallada de Aldea og langs en kjerrevei på sørsiden av landskapsrommet. Den tar av fra veien til Tasartico der denne går ned i dalen. Så går den i jevnt slagt fall helt til vi er på linje med San Nicolas og går derfra bratt ned til hovedveien. Vi haiket tilbake til den parkerte bilen på toppunktet.

Den andre turen var en av de fire turene rundt i Firgasområdet. Vi tok motorveien til Las Palmas, deretter lokalveien til Firgas, overnattet der og gikk halvparten av Rute 1 daget etter. Det var sinnsykt frodig og vakkert og med en utrolig blomsterprakt. På ettermiddagen kjørte vi til Cruz Tejeda, ned til selve Tejeda og deretter til Ayacata og ned til Mogan. Klimaet på nordsiden var kjølig, vindfullt og noe helt annet enn i Mogan. Interessant å oppleve den enorme forskjellen mellom nord og sør på øya.

Ellers driver de to tyske jentene den lille restauranten El tomate i Mogan Pueblo, med utmerket og rimelig mat. Men dessverre - de blir sannsynligvis kastet ut senere på våren fordi husverten skal bygge om det hele til luksusboliger.

Takk for deilig opphold fra Edwina og Jon.

Edwina og Jon

Edwina og Jon har vært her i 14 deilige dager. Været har vært stabilt pent og med temperatur mellom 22 og 27 grader. Perfekt vær for fjellturer etterfulgt av et forfriskende bad.

Vi gikk 4 turer sammen og Jon gikk i tillegg turen opp på Hylla og ned til agricolaen. De andre turene gikk til Montana de Tauro, Degollata de Veneguera til Mogan, Roque Nublo og San Bartholomé til Cruz Grande T/R. Den siste turen kan spesielt anbefales, selv om det er litt langt å kjøre (ca. 1 t). Vi gikk den såkalte Kongeveien, som er belagt med naturstein og omkranset av flotte steinmurer. Se for øvrig Turboka til Løvland. Turen fra Veneguera og hit er mer problematisk på grunn av løs grus.

Vi har spist godt både hjemme og ute og kan spesielt anbefale El Tomate, hvor de to tyske jentene driver fortsatt. Maten er både rimelig og meget velsmakende i motsetning til mange av stedene nede i Puertoen. Et unntak er den italienske restauranten «So good» hvor spesielt pizzaene kan anbefales. Acaymo holder også bra standard og gir oss 10% som før. Grillen har vist seg super til Kyllingfilét kjøpt fersk på Spar.

Edwina karakteriserer Casa Noruega som en oase i en ørken av masseturisme. Vi har derfor også nytt en del av dagen hjemme. Vi gratulerer med nytt flott skap og kan fortelle at vi har kost oss med diverse filmer på DVD. Ferske fiken fra treet nede ved veien kan anbefales, men pass på at de er skikkelig modne. De lar seg ikke modne etter at de er plukket. Etter hvert kommer også fiken på vårt eget tre.

Haldis, Jon og Kine

Tusen takk for en flott uke. Jeg tror dette er fjerde gangen jeg har fått være med mine gode venner Haldis og Jon til Mogan, og det er like flott hver ganger. Det er så vakkert i Mogandalen og et privilegium å våkne opp til fuglesang akkurat i det dagen starter. For ikke å snakke om - det å oppleve solnedgangen som forgyller fjellene rundt. For meg ble turen til Tejeda en særlig oppevelse fordi jeg lider mer enn normalt av høydeskrekk. Men jeg er glad for at jeg sto han av- for det var en flott landskapsopplevelse det hele. Jeg gjør det igjen hvis jeg blir invitert!! Dessuten er det så hyggelig med gitaren, og vi sang og spilte hver kveld. Så nok en gang takk fra Kine H. Thorén

Haldis og Jon

Været: Stort sett pent. Litt kjølig om netter og morgen. Et døgn med sterk vind.

Naturen: Usedvanlig grønt, masse blomster.

Huset: Alt fungerte ok. Gro G.s påpekning av at tappekrana for oppvaskbenken var satt litt høyt, støtter vi. Stoler og bord på baksiden fungerte meget bra.

Aktiviteter: Kortspill med barnebarn og gjester om kvelden. Gått noen fine turer. Routa Noruega anbefales ikke. Bratt og kjedelig.

Haldis og Jon

Min mann Jon og jeg var der i to uker, datter Ane med Einar 10 år og Ole 7 år i første uke. Deretter to venner; Kine Halvorsen Thoren, og Rolf Thoren.

Været har vært så fint hele tiden; sol hver dag, over 20 grader og havet også ca. 19 grader. Og det var grønt og vakkert, vårlig med blomster og modne appelsiner.

Vi gikk mye på fjelltur og det var veldig gøy for barna med badeland på Taurito, og for oss alle å svømme på stranden nedenfor med grå sand og ordentlige bølger.

Vi spiste flere ganger både på Acaymo og restauranten til italieren oppe på Mogan pueblo. Der var det også en morsom konsert på uteplassen på Mogan pueblo. Det var nesten bare unge musikere. fantastisk å sitte ute på natten og synge med musikken.

Haldis og Jon

Vi har for første gang vært i Mogan i hele 14 dager, fra 19. mars til 2. april, den første uken sammen med Oddbjørg Skjær Ulvik og Helge Rønnestad. Været var utrolig stabilt, sol hver dag og mellom 20 og 25 grader om dagen. Nettene kjølige, ned mot 15 grader. Vi gikk 6 turer i løpet av perioden. Utflukten til Tejeda, hvor vi overnattet, har kanskje nyhetens interesse. Vi kjørte opp fra bunnen av Mogandalen, hvor veien nå er utbedret med ny asfalt og veigjerde. Etter lunsj i Ayacata gikk vi en liten tur opp mot Roque Bentayga, som er en kjempestor klippe, ikke langt fra Tejeda. Vi tok inn på hotell Tejeda, som har alle rettigheter og nydelig utsikt over dalen fra hotellrommet. Dette er det mest autentiske vi har kommet over i løpet av våre mange år på øya. En "Western Saloon" i lysegrønt, med bord og bar, besøkt av byens dagdrivergjeng, i seniorutgave. En vertinne som leser store romaner for seg selv og nøder gjengen med sterke saker og som tiner opp ved vår begeistring for stedet. Her har alt stått stille i tiår etter tiår.

Dagen etter dro vi over til Artenara, øyas høyestliggende bysamfunn. Her er en utmerket turistinformasjon i tidligere huleboliger med et lite museum. Hele egnen er full av hus som delvis er gravd inn i terrenget, men hvor bygningene er utvidet i forkant. Vi fikk et instruktivt lite hefte med forslag til turer på merkete stier. Vi valgte tur 4 som gikk i sløyfe og var beregnet til tre timer. Turen gikk i pinjeskog og i åpent kulturlandskap, gjennom to landsbyer. Tilbake til bilden, deretter på dårlig, svingete vei i stupbratt terreng til Aldea og så hjem. 

Veien ned mot Playa de Veneguera er under utbedring og vil antakelig bli fullt kjørbar i løpet av sommeren. Ikke noe sand på stranden, dessverre, og heller ikke på Güi-Güi-stranden.

Tor, Rigmor, Aud, Jarl, Haldis og Jon

Vi - Tor, Rigmor, Aud, Jarl, Haldis og Jon - har vært her i en uke. Vi har også hatt overnattingsgjester, Torill og Odd i anledning Mors 100 års dag som ble behørig feiret på Acaymo, onsdag 25. Mor døde for nøyaktig ett år siden. Hun var med oss hit i 1994 (pluss en gang til). I tillegg ville Rigmors mor blitt 100 to dager tidligere, så altså litt av en anledning.

Vi gikk i fjellet fire dager, blant annet på Inagua og Montana de Tauro. Den siste turen må vi advare mot, dersom en akter å komme ned innerst i Mogandalen og ikke blir hentet. Gode Gud som vi travet ned hårnålssvingene. Til slutt begynte vi å hike, og fikk sitte på med to snille turister. Så hentet vi resten av følget med «vår egen» bil.
Været har vært upåklagelig, hyggelig temperatur og sol hver dag, men akk så tørt. Ellers et apropos til tørken: Brannen i forfjor etterlot seg et enormt antall forbrente pinjetrær. Oh under - de skyter nye grønne nåler fra stammen! Det hadde ikke et norsk furutre maktet.

En annen erfaring: Oppe i puebloen finnes det en liten italiensk restaurant drevet av mann og kone fra Rom. Maten er førsteklasses og billig. Alt lages fra bunnen. Fyren er kjempehyggelig (kona også), og atmosfæren på takterrassen minner sterkt om en italiensk operakulisse. Vi har spist der to ganger, og alle rettene vi har forsøkt står til kokkeeksamen. Etter min mening helt på høyde med Acaymo (kanskje bedre?) og en fin avvekslaing fra det noe trauste spanske. Det samme gjaldt vinene og grappaen. Prøv selv! Stedet heter «Gladiatore», og ligger like bortenfor det store treet på høyre hånd. Hils fra Casa Noruega.

Og igjen takk for en deilig uke - vel borte fra novembertriste Oslo!

Jon