Nina og Kitty

Tusen takk for nydelige dager på verdens fineste sted. Sitter nå på flyplassens terrasse og skriver og lengter allerede tilbake.

Kitty og jeg kom rett fra et varmt Paris til et varmt Molino de Viento. Vi hadde en liten rød Fiat denne gangen, men kjørte mest i Mogán dalen. Vi badet hver eneste dag, på stranda og ved siden den, fra moloen i bølgene.

Vi tok ferge mot Arguineguin en dag for å se på utviklingen, og tilbrakte noen timer på Anfi stranden, renere vann, men mer slitsomt turistliv.

Vi spiste på favorittene fra sist, N’enoteca inne i hotellkomplekset og Cofradia ute mot fyret. Vi likte også Tapas Tapas som lett strandcafe - de står ikke og roper folk inn, og stemningen er bedre. Vi prøvde oss på landsbyen om lørdagen, noen unge hang på torget og den svært fancy Valle de Mogan restauranten var åpen, men med en komplisert meny. Acaymo sommerstengt så det ble tapas på El Laurel.

Resten av tiden spiste vi hjemme, på terrassen bak huset eller på taket. Kitty synes hun var for stor for den oppblåsbare delfinen så det ble innkjøpt en ny, stor rosa badering. Og en del is som hun slett ikke er for stor for. Vi hadde liten filmklubb og fikk sett La Môme, Midnight in Paris, Finding Neverland og Brokeback Mountain. Vi er klare igjen neste sommer.



Kinoklubben (Asbjørn, Tian, Jorun, Astri, Helen, Fredrik og Irene)

Fra Asbjørn

Filmklubben vår hadde sin årlige festival, den første etter corona, tema musikk I tillegg til å fylle huset leide vi to rom hos Cathy (nabo). Litt kaldt vær, men ikke verre enn at vi stort sett kunne spise ute. Badene er blitt fine, snekkerne var der og gjorde ferdig noen småsaker mens vi var der Muren ble også reparert. Vi strevde med strømmen, sikringene gikk ofte når vi lagde mat. Som regel hjalp det med å slå hovedsikringen på og av, men en kveld måtte vi ha bistand til å skifte sikring i boksen ute. Der fikk vi god hjelp av Carlos.

Fra Irene

Filmfestival, Mogan, mars-april 2022: Musicals, musikkfilmer

Til stede: Asbjørn, Tian, Jorun, Astri, Helen, Fredrik, Irene. Gro var hjemme i Oslo fordi hun var korona-smittet, med hadde sendt med filmen Amadeus.

Før festivalen

  • An American in Paris: med Gene Kelly i hovedrollen, musikk av Gershwin, regissert av Vincente Minnelli (Fredrik)

  • The Hours. (2002) med Meryl Streep. Julianne Moore, Nicole Kidman, Ed Harris, regi Stephan Daldry

  • Ondskapen (2003), etter delvis selvbiografisk roman av Jan Guillou, regi Mikael Hafström (Asbjørn)

Festivalen

  • Pink Floyd: The Wall. (1982), regi Alan Parker (Tian)

  • The Commitments. (1991) , basert på en roman av Roddy Doyle, regi Alan Parker (Irene)

  • La Vie en Rose. (2007) om Edith Piaf, i rollen som Piaf, Marion Cotillard, regi Olivier Dahan (Asbjørn)

  • United States Vs Billie Holiday. (2021) Andra Day i hovedrollen, regi Lee Daniels (Helen)

  • `Round Midnight.(1986). Dale Turner som Dexter Gordon, regi Bertrand Travernier (Jorun)

  • De Lovely. (2004) biografisk musikal om Cole Porter, regi Irwin Winkler (Astri)

  • Kiss me Kate . (1953), Cole Porters musikalske versjon av The Taming of the Shrew. regi George Sidney (Fredrik)

Etter festivalen

  • Cabaret (1972) m Liza Minnelli, regi Bob Fosse

  • Respect, (2021) biografisk musikal om Aretha Franklin med Jennifer Hudson som Aretha, regi Liesl Tommy

  • Amadeus, (1984) biografisk film om Mozart, Tom Hulcke som Amadeus, regi Milos Forman, Directors cut (Gros valg).

Øystein og Kari Margrethe

Mogán 12.2 – 9.3.2022

Ut fra frafall har vi hatt anledning til å være her lenger enn de to ukene som var planlagt. Hele tre og en halv uke. Helt herlig. Ikke for mye. Kari Margrethe har jobbet en del, med hjemmekontor på taket, som også har gått bra. Ellers har vi hatt ferie og kost oss. Mulig vi er på jumboplass når det gjelder turer. Bare litt opp i dalen. Og bil til Tasarte (gjelds ikke). Til gjengjeld har vi svømt en hel masse. ‘Meditativ svømming’ på ryggen. Deilig. Stranda i Puerto har vært ganske full, men når man er i vannet, er det glemt. Vi har også gledet oss over musikk fra høyttalerne, plassert på medbragte stativer. Strømming over nett funger fint. Kari Margrethe har gjort tai chi og qi gong på taket. Og vi har hatt mange god selvlagete middager i huset. Det føles som et privilegium å være her. Selv om vi har hatt en periode med uvanlig triste nyheter (Ukraina).

Anbefales: vi tilslutter oss tips fra Astrid og Ketil – menyen med mange retter og viner, på Valle de Mogan, var en opplevelse (vi feiret Ø’s 70 års dag). Flott at dalen har fått en så bra restaurant.

Vi ble invitert til et glass hos Carlos, og fikk se (for første gang, for vår del) huset hans – som er rene luksushotellet, i forhold til vår bolig. Carlos fortalte en hel masse interessant.

Litt praktisk småtteri: vi hjalp Taysa med å sage ned buskaset mot muren til Carlos – han skal få den malt. Låsesmed og Steffen har vi prøvd å få tak i, uten hell. Wifi virker bra i huset inkludert annen etasje, men ikke ved frokostplassen bak. Musikk: høyttalerne på stativer ga bedre lyd (se Tips). Parkering i Puerto: stort sett har vi funnet gratisplass oppe ved Dino. Alternativt, parkering i p-huset (både her, og i lekeparken over, er det WC). Vi fant noe bedre utvalg vin i Spar-butikken vis-a-vis det nye kjøpesenteret i Puerto Rico. Vi syntes Montecillo 2017 eller 2018 var en ok rødvin til grei pris (8 euro). De har også en øko-avdeling og mer utvalg av brød. Bakeriet i Hornillo var også verd noen turer. Indrefilet / solomillo var lett å få kjøpt før, men vi fant lite av det nå, og kjøpte entrecote, som er grei så lenge den ikke overstekes. Vi tabbet to ganger, inntil vi fant ut at steketermometeret ikke fungerer. Har sett etter nytt men ikke funnet det. Vi har ryddet opp i krydderavdelingen, dvs kastet det gamle, inkludert kanel fra dengang da med midd. Regner med at ingen vil savne den. En siste ting: europeisk helsetrygdekort er lurt å ha med seg – Øystein hadde glemt medisin hjemme, og det ble dyrt her nede, uten et slikt kort.

Alt i alt et deilig gjensyn med Mogan – etter nesten fire år.

Astrid og Ketil

Astrid og jeg har vært i Molino de Viento i to uker, fra 29. januar til 12. februar. Først en uke sammen med Rune, deretter en uke hvor det bare var oss.

Vi har gjort det vi synes er mest trivelig: Astrid har løpt annen hver dag, og Ketil har leid sykkel og vært på langturer med den. Vi har hatt dovne dager på stranden. Og vi har spist mye god mat.

Og det siste har vi gjort på fem steder som vi gjerne anbefaler:

  • Valle de Mogán, et spisested 100 meter ovenfor Acaymo. Et sted i den litt høyere prisklassen, men vel verdt ett besøk

  • Nentoteca, en italiensk restaurant og vinotek i den nye delen av Puerto

  • La Cucina, en unnselig liten italiensk restaurant på venstre side av apoteket i Puerto

  • Og skinkestedet, på høyre side av apoteket

  • Og sist, men ikke minst: Restaurant Olivia på Tasarte, med verdens beste calamares og verdens beste utsyn.

Steffen Linzen, vår tyske entreprenør med ansvar for de nye badene, har vært på besøk hos oss for å oppsummere situasjonen. Og for å prøve å få sluket fra dusjen i andre etasje til å fungere. Det lyktes ikke. Etter det har Ketil demontert hele vannledningen fra sluket til soilrøret for å finne ut av dette. Og tror han har funnet løsningen: Det er en vannlås inne i dusjavløpet i tillegg til vannlåsen som henger oppunder taket på vaskerommet. To vannlåser så nære hverandre er for det første unødvendig, og for det andre sannsynligvis årsaken til at vannet som oftest ikke renner ut før det plutselig svelger alt unna. Steffen skal nå se på dette.

Vi har hatt besøk av to høflige unge menn fra Securitas Direct, firmaet som drifter alarmanlegget vårt. Vi hadde bestilt ti nye elektroniske brikkker, og de måtte monteres og testes. Så nå har vi nok brikker til alle andelseierne.

Ketil traff vår kontaktperson Kirsten, som har blitt alvorlig syk med kreft i spiserør med spredning til magesekk. Vi var enige om at hun fratrer som kontaktperson, nå skal alle krefter brukes for å bli frisk! Og vår nabo Caty har sagt seg villig til å overta som kontaktperson.

Og vi har hatt besøk av låsesmeden, som har skiftet ut de fleste låsene, slik at vi nå bare har én nøkkel å forholde oss til.

Andre har sikkert oppdaget dette før oss, men for oss var det nytt: Det finnes et lokalt lite bakeri i El Hornillo som lager flotte brød, deilige kaker og utmerkede sandwicher. Løp og kjøp!

Jon Guttu

Vi hadde 14 deilige dager i Mogan. Været var fint, atskillig varmere enn i januar/februar 2020. Vi hadde en del østavind, tildels med sterke vindkast, store bølger og støv i lufta (sirocco). Vi hadde noen fine turer, både den gjennom Veneguera, den opp til Montana de Tauro og Kongeveien fra San Bartolomé. Vi gikk også turen fra Anfi del Mar til Norskeplassen, men den var en skikkelig nedtur sammenliknet med de første jeg nevnte. Et forsøpla månelandskap med elendige og dårlig merkete stier. Dårlig Norgesreklame, spør du meg. Vi møtte mange nordmenn på turen og det slår meg at det er tragisk hvis dette er inntrykket de får av turterrenget på GC. Jeg gikk også turen opp på «Hylla» og ned ved Agricolaen.

For ca 40 kroner får du nå lagt inn kart på mobilen og de er ganske gode sammenliknet med dem vi er vant til. De heter Topo GPS og omfatter hele Spania. Når det gjelder matservering, synes jeg standarden er blitt hakket bedre nede i Puertoen. Acaymo er mye av det samme, kunne kanskje trenge et lite løft med hensyn til det kulinariske. I hvert fall flott at den ikke har gitt tapt under koronaen. Det var få gjester der men mye betjening. Kanskje de har noen støtteordninger? Smittevernregimet var sterkt preget av sosial kontroll med påpekninger av at munnbindet ikke satt korrekt etc., men det er jo også bra at folk bryr seg. Alt i alt et strålende opphold.