Hanne B Oftedal og Rolf Gimmestad med litt familie og litt venner og litt bare oss to.
Første uke vår var med venninne Bente og sønn Håkon. 19 år siden han var her sist (påske 94). Fra den gang satt det sterke inntrykk av sitroner i hagen, firfisler, vann og sand, restaurantbesøk hos Antonio,- men også at han IKKE fikk ta turen med Yellow submarine…, så det tok vi igjen nå!
En merkelig og fascinerende opplevelse. Vakkert og flott å se fiskene, vraket og lyset på bunnen, men det mest fasinerende og absurde…) var dramaturgien i dette turopplegget. Klassisk musikk fulgte og fargela alle faser. Det startet med heftig orgelmusikk da vi gikk ned (begravelse!), fortsatte med vakker ballettmusikk som akkompagnement til fiskenes dans utenfor ubåtens runde vinduer. Så fikk vi en ferdigprogrammert melding om vanskelige strømmer som kapteinene akkurat hadde klart å manøvrere gjennom (mens vi som satt slik at vi så ham så en kaptein som dormet mens ubåten gikk på autopilot) før den mest lettbent wienerklassiske musikken signaliserte at faren var over. Som sagt – et fascinerende opplegg, men en gang er nok!
Fine fjellturer
- Montana de Tauro. Hanne tilbake til bilen, Rolf og Bente gikk hjem over ryggen og ned ”bukkelegeret”
- Kongeveien fra Cruz Grande. Tåke i høyden, så vi vi ga oss etter broleggingen. Utrolig frodig! Mandeltrærne fulle av blader og pelsnøtter
- Tur/retur Cafa Veneguerea med innlagt Tapas på torget. Øyas beste mojo?
- Med bror Terje Oftedal og kone Astri Benneche gikk vi fra Patalavaca til norskeplassen til Motor Grande. God mat på den første baren vi kom til. Så til Puerto Rico – og drosje tilbake til bilen i Patalavaca
- Håkon og Rolf: flere ganger opp til hylla og hulene bak huset. Det er som sagt utrolig frodig, og turen har fått nytt navn: ”Grønebakkane”!
- Inagua. Årets store nyoppdagelse. Satte bilen ved Degollada de Aldea og fulgte stien mot Montana de Viso. Vanvittig utsikt, et utrolig planteliv, tett på alle fargevariasjoner i fjellet. Lett og fin tur.
Litt om været
Lørdag 2.mars til tirsdag 5.mars var preget av STORM. Voldsom vind, mye regn.
Vi fikk berget alt her, bortsett fra møblene utenfor soverommet nede. De lå strødd langt bortigjennom hagen og glassplaten var pulverisert mot steinene.
Alle andre møbler ble stablet på soverommene på taket.
Espressokannen – den store – ved mølla er veltet og flere store trær opp mot landsbyen er revet opp med rot.
Nede i Puerto så det stygt ut på mandag. Moloen var stengt, bølgene vasket opp over kanten. Mange av oss ble værfaste i strandrestaurantene da himmelens sluser åpent seg. Mange av strendene oppover langs kysten er vasket vekk. De regner med 3-4 uker før de er tilbake.
For øvrig har vi hatt en god del overskyet, men heldigvis varmt de siste dagene så vi har ”oppmagasinert” litt til møtet med det norske vestland.
Hus og hage
- Vi har kjøpt espressokanne som går til induksjon
- Den nye uteplassen har fått nye klessnorer
- Rundt glassbordet er det blitt lysere etter at valnøttreet ble borte, så buskene rundt var blitt enorme. Har beskåret etter beste evne.
- Krukkene på taket (som resten av hagen…?) trenger pleie. Vi fikk kjøpt jord i ”agricultur-butikken” rett ovenfor landsbyen. Har luket og fylt på jord, samt gjødslet.
Takterrassen er perfekt for både qigong og innstudering av fortellerforestilling. ”Kari trestakk” skal ut til 1. og 2. klasse i Gloppen fra neste uke, og de får den med et anstrøk av Casa Noruega og Molino de Vento.
Acaymo og Casa Enrique har gitt gode måltider og kvelder. I puerto er vi mest fornøyd med Crepe-kafeen i rosa og lysegrønt (ved stranden) og kaffen på bar Venice.
Fortellerkollega Hallvard Austlid med kone Elin bor i Puerto og skryter av morgenyoga som er åpen for alle – foregår på plattingen ved strandmoloen hver morgen kl 9.15. Vi har ikke prøvd!
Takk for god avkobling fra hverdagen forpliktelser!